Lønnsinnberetning

Lønns- og trekkoppgaven viser hva arbeidsgiver har utbetalt i løpet av året i lønn og andre ytelser. Den viser også hvor mye som er trukket i skatt og trygdeavgift.

Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven vil bli lagt til grunn ved ligningen og avregningen av skattyteren, dersom ligningsmyndighetene ikke har holdbare opplysninger om annet. Det er derfor avgjørende for riktig ligning og avregning at opplysningene som gis i lønns- og trekkoppgaven er korrekte og leveres innen fristen.

Unnlater arbeidsgiveren å sende inn lønns- og trekkoppgaver vil ikke arbeidstakeren bli godskrevet det foretatte forskuddstrekket, og lønnsinntektene vil ikke bli medtatt i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Arbeidstakerens skatteoppgjør blir dermed feil.

Det er i lønns- og trekkoppgaven lagt opp til en kodeinndeling av de enkelte oppgavepliktige ytelsene. Skattedirektoratet har utarbeidet en "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" som er ment å dekke alle oppgavepliktige ytelser fra arbeids­­giver og oppdragsgiver til arbeidstaker og oppdragstaker. Kodeoversikten sammen med § 3 i forskrift 23.12.1988 nr. 1083 om levering av lønnsoppgave inneholder informasjon om lønns- og trekkoppgavens innhold og hvordan lønns- og trekkoppgavene skal fylles ut. Kode­oversikten 2011

For informasjon om hvordan, når og hvor lønns- og trekkoppgavene skal sendes, se Lønns- og trekkoppgaver. Ved lønnsarbeid i hjemmet og pass av barn kan det benyttes en forenklet oppgjørsordning. Veldedige og allmennyttige organisasjoner kan benytte tilsvarende forenklet oppgjørsmetode.

Hvem skal levere lønns- og trekkoppgave
Den som selv eller gjennom andre har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse eller ytet annen fordel, skal levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven § 6-2.

Oppgaveplikten (innberetningsplikten) etter ligningsloven § 6-2 favner videre enn arbeidsgiverbegrepet i skattebetalingsloven. For eksempel vil en som yter vederlag til selvstendig næringsdrivende som ikke har fast forretningssted i Norge, være omfattet av oppgaveplikten etter ligningsloven § 6-2.

Etter ligningsloven § 6-14 påligger oppgaveplikten innehaveren i enkeltpersonforetak og daglig leder i selskap, forening, institusjon eller innretning. Er det ingen daglig leder, påligger plikten styrets leder. Er ikke arbeidsgiveren skattepliktig, påligger oppgaveplikten også den valgte revisor.

I konkursbo er bostyrerens oppgaveplikt begrenset til utbetalinger etter konkursåpningen. Oppgaveplikten omfatter også lønn eller dividende av lønnskrav opptjent før konkursen og feriepenger i oppsigelsestiden når dette anses som en prioritert fordring i boet (kode 123). For utbetalinger foretatt i tiden før konkursåpningen er konkursdebitor ansvarlig for at lønnsoppgaver blir gitt.

Ved utleie av arbeidskraft er utleieren og leietakeren solidarisk ansvarlig for oppfyllelsen av oppgaveplikten, jf. ligningsloven § 6-14 nr. 2.

Det er ikke adgang til å gi dispensasjon fra oppgaveplikten.

Hvilke ytelser er oppgavepliktige?
Det er i ligningsloven § 6-2 angitt hvilke ytelser som er oppgavepliktige. Hovedregelen er at alle ytelser er oppgavepliktige uavhengig av om ytelsene er skattefrie eller trekkfrie. Oppgaveplikten for enkelte ytelser har sin bakgrunn i kontrollmessige eller statistiske hensyn. Oppgjør for arbeidsoppdrag i form av varer og tjenester skal også tas med på lønnsoppgaven. Rene salgsvederlag skal ikke oppgis.

Begrensninger i oppgaveplikten
Unntak fra oppgaveplikten fremgår av forskrift 30.12.1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsopp­gave­­plikten. Blant annet skal følgende beløp ikke innberettes (oppregningen er ikke uttømmende): 

• Lønnsutbetaling som ikke overstiger kr 1 000 per person per år. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 4 000 per person per år kreves likevel ikke innberettet når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig. Beløpsgrensen gjelder som hovedregel for husstanden. Det skyldes at betalinger for private arbeidsoppdrag knyttet til hjem eller fritidsbolig normalt anses som utbetalt på vegne av husstandsfellesskapet. Med lønnsutbetaling menes her i utgangspunktet alle trekkpliktige godtgjørelser og skattepliktige naturalytelser (kodegruppe 100, 150 og 500). Overskrides beløpsgrensene skal hele beløpet innberettes.
• Trekkfri utgiftsgodtgjørelse som ikke overstiger kr 1 000 per person per år. Er det utbetalt lønn som overstiger kr 1 000 eller kr 4 000 (se ovenfor), skal imidlertid også trekkfri utgiftsgodtgjørelse innberettes.
• Lønnsutbetaling som ikke overstiger kr 4 000 per person per år fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Overskrides beløpsgrensen skal hele beløpet innberettes. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse, som utbetales til dekning av merutgifter ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, er fritatt for lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr 10 000. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av året samlet overstiger kr 10 000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes. Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer (unntatt fri bil), kost og losji ved slike, fritt utstyr mv. som ytes i organisasjonens interesse er også fritatt. Dette gjelder uten hensyn til om det er utbetalt lønn eller utgiftsgodtgjørelse som overstiger grensene for lønnsinnberetning eller ikke.  
• Skattefri fordel ved dekning av arbeidsreise, jf. FSFIN § 5-15-6 (9) og (10), som ikke overstiger kr 10 000 per person per år fra veldedig eller allmennyttig institusjon eller organi­sasjon og ved det offentliges dekning av slik reise ved politiske verv.
• Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie. Følgende ytelser skal likevel lønnsinnberettes:
  helt eller delvis fri kost og losji og besøksreiser til hjemmet for pendlere, dekning av fri kost på sokkelinnretning, arbeidsgiverens tilskudd til barnehageplass for ansattes barn, og adgang til privat bruk av arbeidsgivers EK-tjenester selv om fordelen ikke overstiger kr 1 000 i inntektsåret.
• Reiseutgifter som refunderes i samsvar med fremlagt kvittering eller originalbilag når utbetalingen kun dekker mottakerens tjenesteutgifter. For pendlere skal refusjon av utgifter til besøksreiser til hjemmet innberettes med beløp og antall reiser.
• Refunderte utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte originalbilag. For pendlere som får utgifter til besøksreiser til hjemmet refundert, skal antall fraværsdøgn lønnsinnberettes.
• Følgende utbetalinger til selvstendig næringsdrivende:
  • Vederlag for tjenester av teknisk, juridisk, regnskapsmessig eller lignende art når mottaker driver selvstendig næringsvirksomhet fra et fast forretningssted i Norge.
  • Provisjon til agent eller annen mellommann og vederlag for enhver type bistand, honorar eller annen godtgjøring for åndsverk når godtgjørelsen ikke er fradragsberettiget direkte eller gjennom avskrivning for betaleren.
  • Provisjon til selvstendig næringsdrivende vedrørende kjøp og salg av fast eiendom eller verdipapir.

Det skal svares arbeidsgiveravgift selv om godtgjørelsen er unntatt fra oppgaveplikt på grunn av beløpets størrelse.

Er det foretatt forskuddstrekk i et beløp som er fritatt for innberetning, skal arbeidsgiveren innberette forskuddstrekket i kode 950 på lønns- og trekkoppgaven. Arbeidsvederlaget skal ikke innberettes.

Når (hvilket inntektsår) skal et beløp tas med i lønns- og trekkoppgaven?
Arbeidsgiveren skal levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven § 6-2. Det avgjørende tidspunktet (inntektsåret) for lønnsinnberetningen er hvilket år utbetalingen fant sted, eventuelt det tidligere tidspunkt da arbeidstakeren hadde ubetinget rett til å få ytelsen utbetalt, jf. skatteloven § 14-3 (1). Dette er ikke nødvendigvis det året da beløpet ble bokført. En del arbeidsgivere har lønnsutbetaling i januar måned for lønn mv. opptjent i desember (ofte kalt 13. lønnskjøring). Slik lønn mv. som kommer til utbetaling i januar 2012, skal ikke tas med på lønnsoppgaven for 2011.

Utfylling av lønns- og trekkoppgaven

Riktig identifisering av arbeidsgiveren
Organisasjonsnummer i Enhetsregisteret (9 sifre) skal brukes for å identifisere arbeidsgiveren. Det er viktig at det er samme organisasjonsnummer som benyttes ved innbetaling av forskuddstrekk og ved innrapportering av lønns- og trekkoppgaver. Dersom arbeidsgiveren er en privatperson, skal fødselsnummer benyttes.

Riktig identifisering av arbeidstakeren
Lønns- og trekkoppgaven skal inneholde arbeidstakerens fødselsnummer eller D-nummer. Dersom man har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn arbeidstakeren, kan arbeidsgiveren henvende seg skriftlig til:

Skatt øst Fredrikstad
Særregisteret
Postboks 1073 Valaskjold
1705 Sarpsborg

Personlige skattytere som verken har norsk fødselsnummer eller har fått tildelt D-nummer skal innberettes via Altinn ved fødselsdato (eventuelt en gyldig dato i feltet for fødselsdato). Ved innberetning på maskinlesbart medium skal slike skattytere innrapporteres på én av følgende måter:

• Dersom fødselsdato er kjent, innrapporteres denne etterfulgt av fem nuller. Fullstendig navn og (utenlandsk) adresse skal innrapporteres.
• Ved ukjent fødselsdato innrapporteres elleve nuller. Fullstendig navn og (utenlandsk) adresse skal innrapporteres.

Ved innberetning i kodegruppe 400 godtas organisasjonsnummeret i stedet for fødselsnummeret.

Arbeidstakerens navn og adresse skal alltid oppgis. Opplysningene vil bli brukt for å identifisere oppgaver når fødselsnummeret/D-nummeret mangler eller er ufullstendig. Det er spesielt viktig at arbeidstakere med adresse i utlandet føres så fullstendig at den oppgitte adressen kan brukes til postforsendelse. Ved innberetning på maskinlesbart medium, se ”Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium, 13. utgave”.

Oppgaver med ugyldig/ufullstendig fødselsnummer blir alltid ansett som uidentifiserte og vil fremkomme på arbeidsgivers feilliste. Opplysningene vil ikke automatisk fremkomme i skattyters selvangivelse.

Skattekommune for utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge
På lønnsoppgaven skal arbeidstakerens skattekommune oppgis. Skattekommunen følger av skattekortet. Hvis skattekommunen ikke er kjent, skal følgende oppgis (i prioritert rekkefølge):

• Kommunen hvor arbeidstakeren bodde per 1. november i året før inntektsåret.
• Kommunen hvor arbeidstakeren først bosatte seg.
• Kommune 2312 dersom arbeidsgiveren er utenlandsk.
• Arbeidsgiverens kontorkommune dersom arbeidsgiveren er norsk.

Skattekommune for norske/utenlandske arbeidstakere som jobber i utlandet
På lønnsoppgaven skal arbeidstakerens skattekommune oppgis. Skattekommunen følger av skattekortet. Hvis skattekommunen ikke er kjent, skal arbeidsgiverens kontorkommune oppgis.

Mer informasjon om lønnsinnberetning
Lønns-ABC - Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2011 (pdf)

Brosjyrer som kan lastes ned fra Skatteetatens nettsider:

• Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 3  (RF-2006)
• Lønnsarbeid i hjemmet - enklere og billigere (RF-2021)
• Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017)
• Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter (RF-2009)
• Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver for 2010, 12. utgave
• Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium for 2010, 12. utgave