Frivillige organisasjoner

Når kan reglene benyttes?
Veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner skal ikke betale arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens skattepliktige næringsvirksomhet. Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder imidlertid bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000 kroner per ansatt. Ved beregningen av grensebeløpet holdes lønnsutgifter i forbindelse med eventuell næringsvirksomhet utenfor. Det samme gjelder utbetalinger til selvstendig næringsdrivende da slike utbetalinger uansett ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige.

Som veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner, anses f.eks. idrettslag, kor, korps, humanitære og kristelige organisasjoner. Nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, herunder fagforeninger samt politiske partier, vitenskapelige organisasjoner og studentorganisasjoner, faller utenfor.

Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner som ikke oppfyller vilkårene for fritak for arbeidsgiveravgift, skal svare arbeidsgiveravgift etter de alminnelige reglene. Disse frivillige organisasjonene vil ikke kunne benytte forenklet oppgjørsblankett ved lønnsutbetalinger.

Oppgjørsordninger
Veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner som kommer inn under grensene for fritak for arbeidsgiveravgift, kan i utgangspunktet velge mellom 3 ulike oppgjørsordninger.

1. Oppgjør som for vanlige arbeidsgivere
   Under denne ordningen gjelder alle vanlige arbeidsgiverplikter. Det må opprettes særskilt skattetrekkonto (ev. stille en bankgaranti for trekkansvar), betale trekk og eventuell arbeidsgiveravgift med forfall i 2-månedlige terminer, levere terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, samt levere lønns- og trekkoppgaver og årsoppgave/følgeskriv. Som arbeidsgiver må arbeidsforholdet registreres i Arbeidstakerregisteret. Organisasjonsnummeret må benyttes ved oppgjøret.
    
2. Oppgjør med utsatt betaling av forskuddstrekk og eventuell avgift
   Organisasjoner som ikke driver skattepliktig økonomisk virksomhet eller utleie av hus, kan sende inn arbeidsgiveravgiften og gi oppgjør for forskuddstrekk èn gang for hele året, dersom de samlede lønnsutbetalinger er under 60 000 kroner. Fristen er 15. januar året etter for både terminoppgaven og betalingen.

   Ved utbetaling av lønn som er fritatt for arbeidsgiveravgift, skal beløpet ikke tas med i punkt 2.3 Arbeidsgiveravgift på terminoppgaven. Har institusjonen eller organisasjonen en eller flere utbetalinger det skal svares arbeidsgiveravgift av (dvs. utbetalinger til en person på mer enn 45 000 kroner i året) og en eller flere utbetalinger det ikke skal svares avgift av, er det bare de utbetalingene det skal svares avgift av som skal føres opp under punkt 2.3 på terminoppgaven.

   Øvrige plikter gjelder tilsvarende, bl.a. med hensyn til organisasjonsnummer. Etter årets slutt skal organisasjonen sende inn en årsoppgave over grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Årsoppgaven skal gis på egen blankett som legges ved lønns- og trekkoppgavene.
    
3. Den forenklede oppgjørsordningen (bruk av RF-1062) 
   Velges denne ordningen, må alternativ 1 eller 2 ikke være benyttet for noen arbeidstaker for samme inntektsår. Ordningen må brukes for resten av året selv om avgiftsplikt inntrer fordi beløpsgrensen på kr 45 000 overskrides. Det understrekes at denne ordningen ikke skal benyttes av arbeidsgivere som i utgangspunktet har eller venter å få lønnsutbetalinger over kr 45 000 per ansatt eller totale lønnsutgifter over kr 450 000 i løpet av året, og derved umiddelbart får plikt til å svare arbeidsgiveravgift.

Når lønner det seg å bruke de ulike ordningene?
Arbeidsgiver må vurdere hva som passer best. Her er et par tips med på veien:

Alternativ 1 er mest aktuell å velge for organisasjoner som forventer å få samlede lønnsutbetalinger på over kr 45 000 per ansatt eller over kr 450 000 i samlede lønnsutgifter i løpet av året. Er det klart at lønnsutbetalingene vil overstige grensene er det en forutsetningen at denne ordningen benyttes.

Alternativ 2 er mest aktuell å velge for organisasjoner som ikke forventer å få samlede lønnsutbetalinger på over kr 60 000 i løpet av året, men som f.eks. på grunn av mange enkeltutbetalinger, finner det tungvint å benytte alternativ 3.

Alternativ 3 kan velges av organisasjoner som ikke forventer å få samlede lønnsutbetalinger som overstiger kr 45 000 per ansatt eller samlede lønnsutgifter over kr 450 000 og som ikke finner det uhensiktsmessig å gi/sende oppgave og innbetale forskuddstrekk ved hver enkelt lønnsutbetaling.

Beløpsgrenser

Per år - arbeidsgiveravgift
Lønnet arbeid er fritatt for arbeidsgiveravgift når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens økonomiske virksomhet. Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr 450 000, og bare for lønnsutbetalinger opp til kr 45 000 per arbeidstaker. 

Overstiger utbetalinger til en enkelt arbeidstaker kr 45 000 i løpet av året, må det straks etterberegnes arbeidsgiveravgift av det som tidligere er utbetalt til arbeidstakeren, og ved senere utbetalinger skal det beregnes avgift på vanlig måte. Organisasjonen har likevel fritak for arbeidsgiveravgift på lønn til andre arbeidstakere, såfremt betingelsene for dette er oppfylt. Er de totale lønnsutbetalinger fra organisasjonen kr 450 000 eller mer i ett år, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Ved beregning av de totale lønnsutbetalinger skal både lønn over og under kr 45 000 til den enkelte lønnsmottaker tas med. Utbetalinger på kr 4 000 eller lavere som er skattefrie for mottaker, inngår også i lønnsgrunnlaget.

Per arbeidstaker - forskuddstrekk
Ideelle og veldedige organisasjoner eller institusjoner som engasjerer andre til å utføre arbeid for seg, plikter å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av lønn over kr 4 000. Informasjon om trekkprosenten/tabelltrekket og andre nødvendige personopplysninger finnes på skattekortet, se Skattetrekk.

1. Utbetalinger under kr 1 000 i løpet av en to måneders periode
   Dersom utbetalingene for et oppdrag til en og samme arbeidstaker i løpet av en to måneders periode ikke overstiger kr 1000 skal det ikke gjennomføres forskuddstrekk av disse pengene. Du skal da kun fylle ut blanketten. Med en to måneders periode menes; januar - februar, mars - april, mai - juni, juli - august, september - oktober og november - desember. Dvs. at hvis du har en utbetaling i april måned og en i mai, så hører disse ikke inn under samme to måneders periode.
     
2. Utbetalinger under kr 4 000 i løpet av et år
   Er utbetalingene til en og samme person under kr 4 000 i løpet av et år slipper organisasjonen å gjennomføre forskuddstrekk, selv om utbetalingen er skjedd samlet i en termin. Organisasjonen skal da ikke sende inn blanketten.
     
3. Ved utbetalinger under kr 1 000 i løpet av en to måneders periode, men over kr 4 000 i løpet av et år
   Er utbetalingene til en og samme person under kr 1000 i løpet av en to måneders periode, men over kr 4 000 i løpet av et år skal det ikke gjennomføres forskuddstrekk. Organisasjonen skal imidlertid fylle ut og sende inn blanketten.

Blankett RF-1062
De forpliktelsene organisasjonen har som arbeidsgiver oppfylles enkelt og greit ved å fylle ut en forenklet oppgjørsblankett (RF-1062). Blanketten kan fylles ut og sendes inn via Altinn. Blanketten kan også lastes ned (word/pdf) fra skatteetaten.no.  Ved hver lønnsutbetaling fyller arbeidsgiver ut en slik blankett for hver arbeidstaker, og sender den til skatteoppkreveren. Forskuddstrekket beregnes etter arbeidstakerens skattekort, og skal betales til skatteoppkreveren. Frist for innsending og betaling er første virkedag etter lønnsutbetalingen. Lag KID-nummer for betaling av skattetrekket på skatteetaten.no

NB!
Oppgjørsblanketten skal fylles ut på vanlig måte selv om en utbetaling ikke overstiger kr 4 000. I disse tilfellene skal ikke arbeidsgiver sende blanketten til skatteoppkreveren, men oppbevare den. Viser det seg at samme person mottar over kr 4 000 i løpet av et år, sendes samtlige blanketter vedrørende denne personen til kommunekassereren.

Arbeidstakeren skal ha kopi av oppgjørsblanketten, og denne utgjør lønns- og trekkoppgaven for arbeidsforholdet. Arbeidstaker må oppbevare kopien, da det ikke vil bli sendt noen samlet lønns- og trekkoppgave i januar slik som ved andre arbeidsforhold. Arbeidsgiveren må også oppbevare en kopi av oppgjørsblanketten som dokumentasjon på arbeidsforholdet.