Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre vil pliktene etter skattebetalingsloven og skattebetalingsforskriften i utgangspunktet påhvile både bruker (oppdragsgiver) og den person eller det selskap som stiller arbeidstakere til rådighet (oppdragstaker), jf. skattebetalingsloven § 4-1 (2). Tilsvarende er oppdragsgiver og oppdragstaker solidarisk ansvarlig for å beregne og betale, samt sende inn oppgave over arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 24-3. Oppdragsgiver og oppdragstaker er videre solidarisk ansvarlige for å sende inn lønnsoppgave mv., se ligningsloven § 6-14 nr. 2, jf. § 6-2.
Nærmere om inn- og utleie
For å avgjøre om en arbeidstaker er utleid, må det foretas en samlet vurdering hvor følgende momenter er av betydning:
Det må foretas en konkret helhetsvurdering av kontraktsforholdet og trekkes en grense mot entreprisekontrakter eller andre avtaler om oppdrag, hvor det ikke foreligger solidarisk ansvar etter skattebetalingsloven § 4-1 (2).
I mange tilfeller kan det ofte være uklart hva som er selvstendige oppdrag (entreprise) som faller utenfor skattebetalingsloven § 4-1 (2), og hva som er utleie av arbeidskraft.
I utgangspunktet er det entreprise når:
Forhold som peker i retning av utleie av arbeidskraft er når:
I praksis er det ofte flere kontraktsledd mellom den egentlige utleieren av arbeidskraften og den som benytter den. Avtalene i leddene mellom den egentlige utleieren og brukeren av arbeidskraften kan ha karakter av arbeidsleie eller ren arbeidsformidling. Det er bare et solidarisk ansvar for de av partene som er utleier eller leier av arbeidskraft, og ikke på formidlere av arbeidskraft, jf. skattebetalingsloven § 4-1 (2).
Fritak
I skattebetalingsloven § 4-1 (2), tredje og fjerde punktum står det : "De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne lov. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren".
Skattedirektoratet har i melding av 7. juli 1992 (Utv. 1992 s. 1008), med referanse til Finansdepartementets brev av 21. august 1991 redegjort for den praksis som bør følges ved avgjørelse om fritak for solidaransvar. Det fremgår at fritak ikke kan innrømmes i ettertid etter at ansvar er pådratt. Partene kan eventuelt søke om ettergivelse eller nedsettelse av ansvarsbeløp og/eller arbeidsgiveravgift. Slik ettergivelse skal ikke være kurant. Det må håndheves et forholdsvis generelt ansvar for å stimulere til den aktsomhet overfor arbeidsutleie som regelverket forutsetter.
For å få fritak for solidaransvar må arbeidsgiveren i søknad oppgi/vedlegge følgende:
Fritak for solidaransvaret for de enkelte avtaler om arbeidsleie gis for leieavtalens/kontraktens varighet, men maksimalt for ett år. Ved avtaler som varer utover ett år, må det søkes om forlengelse før fritaksperioden utløper.
Generelt fritak
Enkelte foretak får pga. at deres forretningsdrift er basert på utleie av arbeidskraft (typisk vikarbyråer) innvilget generelt fritak fra skatteoppkreveren for foretakets oppdragsgiveres solidaransvar. Det vil si at foretaket som leier ut arbeidskraft har sørget for at foretakets kunder (oppdragsgivere) er fritatt for solidaransvaret. De generelle fritakene gis for en tidsbegrenset periode (ett år), og må fornyes innen utløpet av perioden. Ved søknad om generelt fritak bør bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven § 5-12 om skattetrekkonto vedlegges, se ovenfor.
Søknad om fritak, eventuelle henvendelser må skje til skatteoppkreveren i arbeidsgiverens kontorkommune (i Oslo til Oslo kemnerkontor v/divisjon innfordring).
