Solidaransvar
Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre vil pliktene etter skattebetalingsloven og skattebetalingsforskriften i utgangspunktet påhvile både bruker (oppdragsgiver) og den person eller det selskap som stiller arbeidstakere til rådighet (oppdragstaker), jf. skattebetalingsloven § 4-1 (2). Tilsvarende er oppdragsgiver og oppdragstaker solidarisk ansvarlig for å beregne og betale, samt sende inn oppgave over arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 24-3. Oppdragsgiver og oppdragstaker er videre solidarisk ansvarlige for å sende inn lønnsoppgave mv., se ligningsloven § 6-14 nr. 2, jf. § 6-2.
Nærmere om inn- og utleie
For å avgjøre om en arbeidstaker er utleid, må det foretas en samlet vurdering hvor følgende momenter er av betydning:
- den overordnede ledelse av arbeidet tilligger oppdragsgiveren,
- arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren og som han har ansvaret for,
- godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakeren mottar,
- det vesentligste av arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og
- utleieren ikke ensidig bestemmer antallet arbeidstakere og hvilke kvalifikasjoner disse skal ha.
Det må foretas en konkret helhetsvurdering av kontraktsforholdet og trekkes en grense mot entreprisekontrakter eller andre avtaler om oppdrag, hvor det ikke foreligger solidarisk ansvar etter skattebetalingsloven § 4-1 (2).
I mange tilfeller kan det ofte være uklart hva som er selvstendige oppdrag (entreprise) som faller utenfor skattebetalingsloven § 4-1 (2), og hva som er utleie av arbeidskraft.
I utgangspunktet er det entreprise når:
- ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikke hos oppdragsgiveren,
- antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget er uvedkommende for oppdragsgiveren,
- det er avtalt en fast pris,
- oppdraget er klart avgrenset,
- entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet, og
- entreprenøren nytter egne materialer og verktøy.
Forhold som peker i retning av utleie av arbeidskraft er når:
- oppdragsgiveren har ledelsen av arbeidet,
- et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiveren,
- det er fastsatt en timepris eller timeavhengig pris,
- det er ubestemte eller kun skisserte arbeidsoppgaver,
- oppdragsgiveren beholder ansvaret for det utførte arbeid, og
- oppdragsgiverens materialer og verktøy nyttes under oppdraget.
I praksis er det ofte flere kontraktsledd mellom den egentlige utleieren av arbeidskraften og den som benytter den. Avtalene i leddene mellom den egentlige utleieren og brukeren av arbeidskraften kan ha karakter av arbeidsleie eller ren arbeidsformidling. Det er bare et solidarisk ansvar for de av partene som er utleier eller leier av arbeidskraft, og ikke på formidlere av arbeidskraft, jf. skattebetalingsloven § 4-1 (2).
Fritak
I skattebetalingsloven § 4-1 (2), tredje og fjerde punktum står det : "De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne lov. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren".
Skattedirektoratet har i melding av 7. juli 1992 (Utv. 1992 s. 1008), med referanse til Finansdepartementets brev av 21. august 1991 redegjort for den praksis som bør følges ved avgjørelse om fritak for solidaransvar. Det fremgår at fritak ikke kan innrømmes i ettertid etter at ansvar er pådratt. Partene kan eventuelt søke om ettergivelse eller nedsettelse av ansvarsbeløp og/eller arbeidsgiveravgift. Slik ettergivelse skal ikke være kurant. Det må håndheves et forholdsvis generelt ansvar for å stimulere til den aktsomhet overfor arbeidsutleie som regelverket forutsetter.
For å få fritak for solidaransvar må arbeidsgiveren i søknad oppgi/vedlegge følgende:
- kopi av skriftlig avtale mellom partene, på norsk, med opplysninger om hvem som skal ivareta pliktene som arbeidsgiver etter skattebetalingsloven, for det enkelte oppdrag,
- opplysninger om når de utleide arbeidstakerne påbegynner arbeidet, oppdragets/kontraktperiodens varighet og navn og fødselsnummer på de arbeidstakerne som leies ut og
- bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven § 5-12 (oppbevaring av skattetrekk).
Fritak for solidaransvaret for de enkelte avtaler om arbeidsleie gis for leieavtalens/kontraktens varighet, men maksimalt for ett år. Ved avtaler som varer utover ett år, må det søkes om forlengelse før fritaksperioden utløper.
Generelt fritak
Enkelte foretak får pga. at deres forretningsdrift er basert på utleie av arbeidskraft (typisk vikarbyråer) innvilget generelt fritak fra skatteoppkreveren for foretakets oppdragsgiveres solidaransvar. Det vil si at foretaket som leier ut arbeidskraft har sørget for at foretakets kunder (oppdragsgivere) er fritatt for solidaransvaret. De generelle fritakene gis for en tidsbegrenset periode (ett år), og må fornyes innen utløpet av perioden. Ved søknad om generelt fritak bør bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven § 5-12 om skattetrekkonto vedlegges, se ovenfor.
Søknad om fritak, eventuelle henvendelser må skje til skatteoppkreveren i arbeidsgiverens kontorkommune (i Oslo til Oslo kemnerkontor v/divisjon innfordring).
Pilestredet 33
Pb. 2 St. Olavs plass
0130 OSLO
Redaktør: Ellen Stømner
ett telefonnummer
