Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Arbeidsreise - yrkesreise

Klassifisering av en reise som arbeidsreise (reise mellom hjem og fast arbeidssted) eller yrkesreise har betydning for beregningen av fradrag for reiseutgifter og hvordan godtgjørelse til dekning av reiseutgifter skal behandles skattemessig.

Skattytere har som hovedregel krav på et avstandsfradrag for arbeidsreiser etter en standardsats på kr 1,50 per km og på kr 0,70 over 50 000 km (grensen for lav kilometersats økte fra 35 000 km til 50 000 km fra 2012). Fradrag for arbeidsreiser gis bare med det beløp som overstiger et bunnbeløp på kr 13 950 i året.

Hvis arbeidsgiveren betaler en godtgjørelse for arbeidsreise, skal godtgjørelsen i sin helhet behandles som lønn, jf. FSFIN § 5-11-1 (1).

Dekker arbeidsgiveren kostnader til yrkesreiser, anses i utgangspunktet ikke dekningen som skattepliktig inntekt for skattyteren. Bilgodtgjørelse ved bruk av egen bil er skatte-, trekk- og avgiftsfri såfremt godtgjørelsen ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssatser, som i 2011 og 2012 tilsvarer satsene for bilgodtgjørelse i statens særavtaler for reiser (reiseregulativene), og legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften § 5-6-12 (6) er fulgt.

Det er først og fremst ved reiser uten overnatting at skillet arbeidsreiser/yrkesreiser er aktuelt. En reise der skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet vil som hovedregel være yrkesreise, jf. FSFIN § 6-44-13 bokstav c. Dette gjelder likevel ikke for pendlers besøksreise til hjemmet.

Klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise
Bestemmelsene om klassifisering av arbeidsreise og yrkesreise er inntatt i FSFIN § 6-44 avsnitt B.

Arbeidsreiser
Følgende reiser uten overnatting utenfor boligen mv. skal som hovedregel behandles som arbeidsreiser, jf. FSFIN § 6-44-12 :

  • Reise mellom bolig og fast arbeidssted.
  • Reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeids-forhold/virksomhet og når de er i forskjellige arbeidsforhold/virksomheter.
  • Reise mellom hjem eller arbeidssted og undervisningssted hvor det ytes undervisning etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Dette gjelder uavhengig av om arbeidsstedet anses som fast.

Om hva som er fast arbeidssted, se nedenfor.

Yrkesreiser
Følgende reiser skal som hovedregel behandles som yrkesreiser jf. FSFIN § 6-44-13:

  • Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted
  • Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted
  • Reise mellom ikke-faste arbeidssteder
  • Reise med overnatting utenfor boligen, når overnattingen skjer av hensyn til arbeidet.
  • Reise mellom bolig og fast arbeidssted før skattyteren påbegynner en yrkesreise og/eller etter vedkommende avslutter en viderereise fra/til et annet arbeidssted. Dette gjelder såfremt
    • skattyteren oppholder seg kort tid på det faste arbeidsstedet og
    • ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet
  • Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr, varer og lignende med bil.
  • Reise ved tilkallinger utenom ordinær arbeidstid.
  • Reise mellom arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller utlandet og et oppmøtested for transport dit.

Skillet fast/ikke-fast arbeidssted
Definisjoner av fast/ ikke-fast arbeidssted er gitt i FSFIN § 6-44-11.

Fast arbeidssted
Som fast arbeidssted anses:

  • sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Har skattyter flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, anses han normalt å utføre sitt arbeid på det sted hvor han tilbringer det meste av arbeidstiden i en tomånedersperiode.
  • sted hvor skattyter ikke normalt utfører sitt arbeid, men som for skattyter er det samme i en periode på mer enn to uker
  • oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker
  • oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet.

Vurderingen av om det foreligger et fast arbeidssted foretas for hvert enkelt arbeidsforhold.

Ikke-fast arbeidssted
Med ikke-fast arbeidssted menes:

  • arbeidssted eller oppmøtested som ikke er nevnt ovenfor
  • særskilt sted for møte, kurs og lignende der skattyter er deltaker
  • sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det foretas en selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold.

Flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold (tomånedersregelen)
Arbeider skattyter på flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, skal det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den tomånedersperioden som er nevnt i skattebetalingsloven § 5-11 (1) (januar-februar, mars-april osv.) anses å være det arbeidsstedet hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i samme to-månedersperiode. Tomånedersregelen får ikke anvendelse hvis arbeidsstedene er i forskjellige arbeidsforhold.

Skattyteren kan således bare ha ett fast arbeidssted i samme tomånedersperiode i samme arbeidsforhold. Det arbeidsstedet hvor skattyteren arbeider mest i den aktuelle tomånedersperioden i forhold til de andre arbeidsstedene, anses som fast arbeidssted i denne perioden etter denne regelen. Arbeider skattyteren tilnærmet like mye på hvert av arbeidsstedene, må det gjøres en totalvurdering av hvilket av arbeidsstedene som er det faste. Ved denne vurderingen skal en blant annet legge vekt på

  • hvor de mest sentrale funksjoner utføres
  • hvor det er flest medarbeidere
  • hvor ledelsen befinner seg
  • hvor administrasjonen er plassert
  • hvilket sted som har kortest vei fra skattyterens bolig

Ingen av momentene er alene avgjørende.

Denne vurderingen må i prinsippet foretas særskilt for hver to-månedersperiode i samme arbeidsforhold.

Kravet til to-ukersperiode
Et arbeidssted hvor skattyteren normalt ikke utfører sitt arbeid, jf. ovenfor, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, såfremt skattyter arbeider der sammenhengende i mer enn to uker. Tilsvarende gjelder for oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse av arbeidsoppdrag. Er to-ukerskravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag, ikke fra den dag to-ukerskravet oppfylles. To-ukersperioden behøver ikke å ligge innenfor en to-månedersperiode.

En sammenhengende periode på mer enn to uker innebærer i utgangspunktet at skattyter arbeider/møter opp på samme sted hver ordinære arbeidsdag i en sammenhengende tidsperiode på minst to uker pluss en dag. Perioden kan regnes fra hvilken som helst ukedag.

Det er tilstrekkelig at skattyter arbeider mer enn 50 % av arbeidstiden vedkommende dag på vedkommende sted for at denne dagen skal telle med i to-ukersperioden.

Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted i samme arbeidsforhold mv., vil avbryte to-ukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammen-hengende dager, pga. sykdom, ferie, individuell avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av to-ukersgrensen. Fravær på grunn av fridager som er generelle i samfunnet, for vedkommende bransje eller for vedkommende arbeidsgiver, som f.eks. fri på lørdager, helligdager, julaften og i romjulen, regnes ikke med i tredagersperioden. Således vil en som har fri lørdag og søndag, ikke anses å bryte den sammen-hengende perioden om han/hun også tar fri på fredag og mandag. Dette gjelder selv om de øvrige ansatte ellers arbeider ekstraordinært på slike dager, f.eks. for å overholde en frist. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager. Ved fravær som avbryter fristen, anvendes to-ukersregelen særskilt for hver periode før og etter fraværet.

Særskilt sted for møte, kurs o.l.
Særskilt sted for møte, kurs o.l. der skattyter er deltaker, anses ikke som fast arbeidssted. Dette gjelder selv om kursstedet ellers ville blitt ansett som fast arbeidssted etter andre regler, for eksempel fordi kurset varer lengre enn to uker. Regelen gjelder uansett om det er skattyters foretak/skattyters arbeidsgiver som avholder møtet eller kurset eller om det benyttes ekstern arrangør. Videre gjelder regelen uansett hvor lenge kurset varer. Utfører skattyter normalt sitt arbeid på kursstedet, møtestedet mv., vil dette bli ansett som fast arbeidssted.

Reiser med overnatting
Reiser hvor skattyter av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor sitt hjem, anses som yrkesreise. Dette gjelder reisen til overnattingsstedet når arbeidsoppholdet starter, og returreisen når arbeidsoppholdet er ferdig. Dette gjelder uavhengig av lengden på arbeidsoppholdet.

Regelen gjelder tilsvarende hvis skattyter allerede har et overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, for eksempel hotell eller brakke, og av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor denne boligen. Regelen gjelder uavhengig av hvordan overnattingen skjer enten det f.eks. er på hotell under en yrkesreise, på et rutegående kommunikasjonsmiddel eller på et mobilt arbeidssted.

Yrkesreisen inkluderer reisen fra boligen til overnattingsstedet. Dette gjelder selv omreisen går via det stedet hvor det utføres arbeid under yrkesoppholdet, og selv om dette er et fast arbeidssted. Det samme gjelder reisen fra overnattingsstedet og helt tilbake til boligen.

Daglige reiser mellom overnattingsstedet og arbeidsstedet anses som en isolert reise. Denne reisen vurderes forskjellig avhengig av om arbeidsstedet er fast eller ikke-fast. Er arbeidsstedet fast skal reises anses som arbeidsreise. Er arbeidsstedet ikke-fast, for eksempel hvor skattyter er på tjenestereise som ikke varer lengre enn to uker, anses denne reisen som en yrkesreise.

Reise mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med en viderereise
Hvis skattyter er innom det faste arbeidsstedet før han påbegynner en yrkesreise utenfor det faste arbeidsstedet, kan reise mellom boligen og det faste arbeidsstedet på nærmere bestemte vilkår bli ansett som en yrkesreise. Dette gjelder såfremt

  • viderereisen er en yrkesreise i samme arbeidsforhold, og
  • skattyter oppholder seg i kort tid på det faste arbeidsstedet og ikke utfører alminnelig arbeid på det faste arbeidsstedet.
  • I den grad det utføres arbeid på det faste arbeidsstedet, må aktiviteten ha direkte tilknytning til den påfølgende yrkesreisen i form av f.eks. å hente materiell eller personer.

Det er ikke noe krav at skattyter overnatter utenfor hjemmet på yrkesreisen videre fra det faste arbeidsstedet. Reise direkte tilbake til hjemmet fra oppdragsstedet, anses som yrkesreise. Går hjemreisen via det faste oppmøtestedet, anses reisen fra det faste oppmøtestedet til hjemmet som arbeidsreise. Regelen gjelder ikke hvis viderereisen er en arbeidsreise.

For en del yrkesgrupper vil oppmøte før en videre yrkesreise være en del av den daglige og rutinemessige utførelsen av tjenesten (arbeidet). Dette vil for eksempel gjelde for yrkesgrupper der oppmøtestedet er det stedet vedkommende får tildelt arbeidsoppdrag, men hvor det normalt ikke utføres alminnelig arbeid. Slike tilfeller omfattes ikke av regelen. Her vil reisen mellom skattyters bolig og oppmøtestedet derfor i utgangspunktet anses som en arbeidsreise.

Reiser hvor arbeidsutstyr medbringes
Reise mellom bolig og fast arbeidssted er yrkesreise når arbeidet regelmessig gjør det påkrevd

  • å frakte med seg arbeidsutstyr, varer o.l. på reisen og
  • at frakten må foretas med bil, f.eks. fordi utstyret, varene mv. er tungt og/eller omfangsrikt.

Hensyn som gjør det påkrevd å frakte arbeidsutstyr mv. mellom bolig og arbeidssted, kan være at det ikke er lagringsmuligheter på arbeidsstedet, eller at lagring der er for usikkert med hensyn til tyveri, hærverk mv. Slikt hensyn kan også være at skattyter regelmessig må vedlikeholde utstyret og utfører dette hjemme utenfor arbeidstid. Fare for tyveri av eller hærverk mv. på selve bilen, kan imidlertid ikke påberopes som grunnlag for å anse kjøringen mellom hjemmet og arbeidsstedet som yrkeskjøring.

Tilkalling utenom ordinær arbeidstid
Enkelte skattytere blir i visse situasjoner i arbeidet tilkalt til det faste arbeidsstedet. Ved nødvendig tilkalling utenfor ordinær arbeidstid, regnes reisen mellom det stedet skattyter oppholder seg og det faste arbeidsstedet, som yrkesreise. Det samme gjelder for returreisen fra arbeidsstedet tilbake til det stedet skattyter ble tilkalt fra eller til boligen.

Har skattyter beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet og bare møter på tilkalling (bakvakt/hjemmevakt), anses tilkallingen i denne sammenheng å være utenfor ordinær arbeidstid. Reise ved tilkalling i forbindelse med slik beredskapsvakt anses dermed som yrkesreise.

Skattefritak
Er det gitt skattefritak for arbeidsgiverens dekning av reise mellom hjem og arbeidssted ellers i lovgivningen, går fritakene foran bestemmelsene om klassifisering av arbeids- og yrkesreise. For mer informasjon om skattefritak ved ”Fri transport”, ”Refusjon av drosjeregninger i visse særlige tilfeller” og ”Arbeid for veldedige organisasjoner eller politiske verv”, se Reise mellom bolig og fast arbeidssted

For mer informasjon og eksempler om Arbeidsreise – yrkesreise vises det til emnet ”Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser” i Lignings-ABC.

Tilbake til stikkordregister i Lønns-ABC