Hopp til navigasjon Hopp til innhold
 
A+
RSS
Information in English

Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.)

OBS! Fra 1. januar 2014 er reglene for beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon, bredbånd mv.) endret.

I denne artikkelen finner du inntil videre beregningsreglene som du skal bruke ved lønnsinnberetningen for 2013.

De nye regelene har samme virkeområde som tidligere, men beregningen av skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel er endret. Her kan du lese mer om de nye skattereglene som gjelder fra 2014.

 

Arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester 2013

 Skatteplikt

JA

Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a (refusjon/naturalytelse) og § 5-12 (5) (naturalytelse), jf. FSFIN § 5-11-10 (refusjon) og § 5-12 C (naturalytelse)

 Trekkplikt

JA

Sktbl. § 5-6 (1) a, jf. § 5-6 (3) (refusjon) eller § 5-8 (2) (naturalytelse), jf. sktbf. § 5-6-11 (4) (refusjon) eller sktbf. § 5-8-14 (naturalytelse)

 Avgiftsplikt

JA

Ftrl. § 23-2 (3)

 Oppgaveplikt

JA

Lignl. § 5-2 nr. 1 a (naturalytelse) eller h (refusjon), jf. samlef. § 5-2-37 nr. 6 a (naturalytelse) eller b (refusjon)

 Kode

130-A

(elektroniske kommunikasjonstjenester)

 
Sjablonregelen 
Arbeidstakeres fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, anses som skattepliktig inntekt. Dette gjelder både utgiftsgodtgjørelse etter FSFIN § 5-11-10 og naturalytelse etter FSFIN § 5-12 del C

 

Beskatningen gjennomføres etter en sjablonregel, hvor skattyter får et inntektspåslag på inntil kr 4 000 for én EK-tjeneste og inntil kr 6 000 for to eller flere EK-tjenester. Arbeidstakerens egeninnbetaling reduserer den skattepliktige fordelen. Dekning på inntil kr 1 000 til slike utgifter kan skje skattefritt. Det er en forutsetning for sjablonbeskatningen at arbeidstakeren har tjenstlig behov for tjenesten.

 

Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som er skattepliktig etter disse reglene. Arbeidsgiverens kostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyr omfattes ikke av reglene. Les mer om beskatning ved arbeidsgiveres utlån av datautstyr til arbeidstaker her

Det har ingen betydning om det er arbeidstakeren eller arbeidsgiveren som står som abonnent. Den faktiske fordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk av tjenesten har heller ingen betydning for beskatningen.

Tjenstlig behov
Reglene kommer til anvendelse hvor arbeidstakeren har et tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten. Hvis slikt behov ikke foreligger, anses verdien av tjenesten skattepliktig fullt ut.

Ek-tjenester som omfattes av sjablonregelen
EK-tjeneste omfatter tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett. Begrepet skal forstås slik det er definert i lov om elektronisk kommunikasjon § 1-5. Som EK-tjenester anses:
  • fasttelefon, gjennom ISDN eller analog linje
  • mobil taletelefoni (mobiltelefon i vanlig forstand)
  • fasttilgang til bredbånd, typisk gjennom kobberlinje (for eksempel ADSL)
  •  mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett
  •  IP/bredbåndstelefoni, med ”alle til alle” funksjon (dvs. med mulighet til å nå også abonnenter med fasttelefon gjennom ISDN eller analog linje).

Arbeidsgiverens dekning av kostnader til etablering/installasjon av EK-tjenesten omfattes av sjablonregelen.

EK-tjenester som ikke omfattes av sjablonregelen
Innholdstjenester som arbeidsgiveren dekker i tillegg til den rene tilgangen er ikke en EK-tjeneste og faller utenfor sjablonsystemet, se FSSKD § 5-12-1 (2). Kostnadene ved innholdstjenester skal derfor holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablonmessige inntektspåslaget.

Dersom arbeidsgiveren dekker kostnader til innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstakeren skal skattlegges for arbeidsgiverens dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet.

Ved talekommunikasjon over fastnett eller mobilnett skal kostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummer alltid behandles som innholdstjenester etter FSSKD § 5-12-1 (2):

  • 4-sifrede nummer, (opplysningstjeneste) i intervallet 1850-1899.
  • Nyttetjenester, som for eksempel bestilling av kinobilletter, juridiske tjenester, givertelefoner og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820- serien.
  • Underholdningstjenester, som for eksempel spåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer og konkurranser som tilbys gjennom 829-serien. 

Ved SMS/MMS-kommunikasjon over mobile nett skal kostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummer alltid behandles som innholdstjenester etter FSSKD § 5-12-1 (2):

  • 4-sifrede nummer
  • 5-sifrede nummer

Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig.

Sikkerhetsprogramvare for å ivareta sikkerheten ved bruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- og brannmurprogrammer, beskattes ikke.

Skattepliktige innholdstjenester skal innberettes i kode 112-A, alternativt kode 137, hvis dekningen gjelder arbeidsgiverens abonnement. Hvis dekningen gjelder arbeidstakerens eget abonnement skal det skattepliktige beløpet innberettes under kode 149-A. Beløpet inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift hvis arbeidstakeren ikke er unntatt fra norsk trygd. Se eksempel nedenfor under avsnittet om fastsettelse av fordelen etter sjablonregelen. 

Adgang til privat bruk
For at det skal kunne foretas beskatning etter sjablonregelen, må det foreligge adgang til privat bruk, jf. FSFIN § 5-12-20 (1). Det er slik adgang til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon (se nedenfor), som omfattes av sjablonregelen. Sporadisk og begrenset privat bruk innenfor ordinær arbeidssituasjon er ikke skattepliktig.

Les mer om "adgang til privat bruk " i Skattedirektoratets retningslinjer for praktisering pkt. 2.1 (her finner du også eksempler).

Ordinær arbeidssituasjon
Med ”ordinær arbeidssituasjon” menes arbeidssituasjonen for den enkelte arbeidstaker, med utgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut over normal arbeidstid, på arbeidstakerens faste arbeidssted eller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses som arbeidstakerens ordinære arbeidssituasjon. Se FIN 19. juni 2006 i Utv. 2006 side 1127.

Tjenestereise anses som arbeidstakerens normale arbeidssituasjon. Hvis arbeidstakeren har tilgang til EK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertid arbeidstakeren være skattepliktig etter sjablongen, med mindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang, se nedenfor.

Tidsrom hvor arbeidstakeren er tilgjengelig for arbeidsgiveren, for eksempel ved beredskapsvakt/hjemmevakt, anses ikke som arbeidstakerens ordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstakeren disponerer en arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste i denne perioden skal arbeidstakeren normalt skattlegges etter sjablongen.

Arbeidstakere som har med seg arbeidsgiverens mobiltelefon (inkludert SIM-kort) hjem etter normal arbeidstid anses å disponerer telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder selv om arbeidstakeren for eksempel legger igjen telefonen i bilen. Dersom arbeidstakerne legger telefonen igjen på arbeidsstedet, anses de ikke å disponere telefonen utenfor ordinært arbeidssted.

Eksempel 1:
Arbeidstakeren jobber som vaktmester på en skole og disponerer arbeidsgiverens mobiltelefon i arbeidstiden. Arbeidstakeren har en fastsatt normalarbeidstid etter arbeidsavtalen fra klokken 0700-1500. Arbeidsgiveren krever at arbeidstakeren legger igjen telefonen på jobben etter endt arbeidsdag (ren arbeidstelefon). Arbeidstakeren skattlegges ikke etter sjablongen.

Les mer om hva som er "utenfor ordinær arbeidssituasjon" i Skattedirektoratets retningslinjer for praktisering pkt. 2.2 (her finner du også flere eksempler).

Sannsynliggjøring av ikke-bruk
Dersom en tjenestetelefon er tilgjengelig for arbeidstakeren utenfor ordinær arbeidssituasjon, må det i utgangspunktet antas at arbeidstakeren benytter telefonen privat. Dersom det etter en konkret vurdering er tilstrekkelig sannsynliggjort at telefonen overhodet ikke er brukt privat, skal det ikke foretas fordelsbeskatning. Det må foreligge svært spesielle forhold for å anse det som sannsynliggjort at en arbeidstaker ikke benytter telefonen privat, når den er tilgjengelig på fritiden (utenfor ordinær arbeidssituasjon). Se FIN 9. oktober 2006 i Utv. 2006 side 1595.

For at slik ikke-bruk skal anses sannsynliggjort er det normalt en forutsetning at det foreligger en skriftlig avtale om ikke-bruk mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Videre må det være mulig for arbeidsgiveren og skattemyndighetene å føre en effektiv kontroll av hvorvidt dette forbudet mot privat bruk faktisk blir etterlevd. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at:

  • telefonen er sperret fra å nå andre enn klart tjenesterelaterte telefonnumre, eller
  • arbeidstakere med spesifisert telefonregning kan sannsynliggjøre at alle samtaler utenfor ordinær arbeidssituasjon er tjenesterelaterte. Slik sannsynliggjøring forutsetter at det er mulig å identifisere alle samtaler som tjenstlige.   

Sporadisk bruksadgang
Har arbeidstakeren bare sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgiverens EK-tjenester, anses ikke dette å gi skattepliktig inntekt. Vilkåret er at bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår, jf. FSFIN § 5-12-23.

Eksempel 2:
Arbeidstakeren jobber som rådgiver i et foretak og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidsgiveren ønsker at arbeidstakeren tar med arbeidsgiverens telefon på en 12 dagers ferie til Roma, slik at arbeidstakeren kan være tilgjengelig på denne. Perioden arbeidstakeren disponerer arbeidsgiverens telefon anses kun som sporadisk bruksadgang til arbeidsgiverens telefon og arbeidstakeren skattlegges således ikke etter sjablongen.

Eksempel 3:
Arbeidstakeren jobber som konsulent i Storvik og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidstakeren skal en dag på kundebesøk til et foretak som har kontor i Lillevik, en times kjøring fra Storvik. Arbeidstakeren må medbringe arbeidsgiverens telefon på kundebesøket. Arbeidstakeren bor selv i Lillevik og drar rett hjem etter kundebesøket. Arbeidstakerens adgang til arbeidsgiverens telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon anses her som sporadisk bruksadgang og arbeidstakeren skattlegges ikke etter sjablongen.

Fastsettelse av fordelen etter sjablonregelen
Får en arbeidstaker dekket én EK-tjeneste skal arbeidstakeren skattlegges for tjenestens verdi mellom kr 1 000 (skattefritt bunnbeløp) og kr 5 000. Dersom en arbeidstaker får dekket to eller flere EK-tjenester skal arbeidstakeren skattlegges for tjenestenes verdi mellom kr 1 000 (skattefritt bunnbeløp) og kr 7 000. Tjenestenes verdi er de totale kostnadene ved de aktuelle EK-tjenestene for det enkelte inntektsår, fratrukket eventuelle kostnader til innholdstjenester.

Den skattepliktige fordelen blir dermed maksimalt kr 4 000 ved én EK-tjeneste og kr 6 000 ved to eller flere EK-tjenester. Hvis arbeidstakeren selv dekker deler av kostnadene ved en arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste, skal fordelen reduseres tilsvarende.

Fordelen er trekk- og avgiftspliktig, og skal innberettes i kode 130-A på lønns- og trekkoppgaven. Skattefri dekning på inntil kr 1 000 skal også lønnsinnberettes, jf. forskrift 17.09.2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5-2-3

Opplysningene innberettes slik:
Beløp:
Dekket av arbeidsgiver:
Dekket av den ansatte:
Antall abonnement:
Tidsrom:

Eksempel 4:
Arbeidstakeren bruker en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon privat utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, og skattlegges derfor etter sjablonen. Totalutgiftene ved mobiltelefonen (jobbrelatert og privat) er kr 4 000, som arbeidsgiveren betaler i sin helhet.

Fordelsberegningen blir etter dette

  Tjenestens samlede verdi kr 4 000
- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000
= Beregnet fordel kr 3 000
- Arbeidstakerens egenbetaling kr 0
= Skattepliktig fordel kr 3 000

Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt at utgiftene fordeler seg likt gjennom hele året):

Kode: 130-A
Beløp: 3 000
Dekket av arbeidsgiver: 4 000
Dekket av den ansatte: 0
Antall abonnement: 1
Tidsrom: 0101-3112

Eksempel 5:
Arbeidstakeren buker et arbeidsgiverfinansiert mobilabonnement privat hvor samlede kostnader ved mobilabonnementet i løpet av inntektsåret er kr 8 000. Arbeidsgiveren dekker kr 6 000, mens arbeidstaker selv betaler de resterende kr 2 000.

Fordelsberegningen blir etter dette:

  Tjenestens samlede verdi kr 8 000
- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000
= Beregnet fordel før begrensning kr 7 000
  Begrenset til maksimalbeløpet
kr 4 000 ved én EK-tjeneste
kr 4 000
- Arbeidstakerens egenbetaling kr 2 000
= Skattepliktig fordel kr 2 000

Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt at utgiftene og arbeidstakers egenbetaling fordeler seg likt gjennom hele året):

Kode: 130-A
Beløp: 2 000
Dekket av arbeidsgiver: 6 000
Dekket av den ansatte: 2 000
Antall abonnement: 1
Tidsrom: 0101-3112

Eksempel 6:
Arbeidstakeren har et arbeidsgiverfinansiert mobilabonnement hvor arbeidsgiveren dekker deler av kostnadene. Samlet har arbeidstakeren kr 4 000 i regninger i løpet av inntektsåret på dette mobilabonnementet. Arbeidstakerens arbeidsgiver betaler kr 3 200, mens arbeidstakeren betaler de resterende kr 800.

Fordelsberegningen blir etter dette

  Tjenestens samlede verdi kr 4 000
- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000
= Beregnet fordel kr 3 000
- Arbeidstakerens egenbetaling kr 800
= Skattepliktig fordel kr 2 200

Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt at utgiftene og arbeidstakerens egenbetaling fordeler seg likt gjennom hele året):

Kode: 130-A
Beløp: 2 200
Dekket av arbeidsgiver: 3 200
Dekket av den ansatte: 800
Antall abonnement: 1
Tidsrom: 0101-3112

Én eller flere EK-tjenester
Som én EK-tjeneste anses hver av de kategorier som er nevnt ovenfor (se ”EK-tjenester som omfattes av sjablonregelen”), jf. FSSKD § 5-12-2. Disponerer arbeidstakeren to eller flere arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester innenfor samme kategori, for eksempel to mobiltelefonabonnementer, anses dette som to EK-tjenester, slik at fordelen beregnes etter den forhøyde sjablongen på kr 6 000.

Mobil datakommunikasjon over mobilnettene GSM og UMTS/3G skal inntil teknologien er mer utbygd og hastigheten høyere og mer stabil, være unntatt fra skattlegging etter sjablongregelen. Arbeidsgiverens dekning av både mobiltelefoni og datakommunikasjon over mobilnettet, skal derfor inntil videre anses som én EK-tjeneste. Dersom ett abonnement kan brukes i to eller flere apparater, for eksempel ved såkalt tvilling-SIM, anses dette kun som én EK-tjeneste.

Eksempel 7:
Arbeidstakeren har disponert arbeidsgiverfinansiert telefon, ISDN og bredbånd privat i inntektsåret, og har ringt opplysningstjenesten (18xx) for kr 500 hvor kr 200 refererer seg til arbeidet. De samlede kostnader ved tjenestene er på kr 12 000, og arbeidstakeren betaler selv kr 2 000.

Fordelsberegningen blir etter dette

  Tjenestens samlede verdi kr 12 000
- Innholdstjenester kr 500
= Grunnlag for sjablonberegning kr 11 500
- Skattefritt bunnbeløp kr 1 000
= Beregnet fordel før begrensning kr 10 500
  Begrenset til maksimalbeløpet 
ved flere EK-tjenester
kr 6 000
- Arbeidstakerens egenbetaling kr 2 000
= Skattepliktig fordel kr 4 000

Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt at utgiftene og arbeidstakerens egenbetaling fordeler seg likt gjennom hele året):

Kode: 112-A (ev. 149-A som " privat innholdstjeneste")
Beløp: 300

Kode: 130-A
Beløp: 4 000
Dekket av arbeidsgiver: 9 500
Dekket av den ansatte: 2 000
Antall abonnement: 3
Tidsrom: 0101-3112

Privat bruk deler av året
Disponerer arbeidstakeren en arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste i deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres forholdsmessig for det antallet hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten.

Eksempel 8:
Arbeidstakeren disponerer arbeidsgiverfinansiert telefon og bredbånd i perioden fra 1. januar til og med 2. mai (5 md.). Samlet verdi av EK-tjenestene i perioden er på kr 3 565. Arbeidsgiveren dekker kr 3 065 og arbeidstakeren betaler kr 500. Fordelsberegningen blir etter dette:

  Tjenestens samlede verdi kr 3 565
- Skattefritt bunnbeløp (5/12 av 1 000) kr 415
= Beregnet fordel før begrensning kr 3 150
  Begrenset til 5/12 av maksimal fordel
på kr 6 000 ved flere EK-tjenester
kr 2 500
- Arbeidstakerens egenbetaling kr 500
= Skattepliktig fordel kr 2 000

Arbeidsgiveren innberetter følgende (forutsatt at utgiftene og arbeidstakers egenbetaling fordeler seg likt for januar-mai):

Kode: 130-A
Beløp: 2 000
Dekket av arbeidsgiver: 3 065
Dekket av den ansatte: 500
Antall abonnement: 2
Tidsrom: 0101-0205

Skattefri refusjon utenfor sjablonen
Dekker arbeidsgiveren arbeidstakerens utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning (originalbilag), mottar arbeidstakeren ingen fordel, og ytelsen vil ikke være skattepliktig. Slike refusjoner skal ikke innberettes.

Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må for eksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakerens navn og samtaletid. Utgifter til faste avgifter som abonnement og lignende, anses ikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt.

Ved dekning av en EK-tjeneste uten originalbilag skal totalt dekket beløp innberettes i kode 149-A og spesifiseres nærmere.  

Forskuddstrekk
Godtgjørelse til dekning av utgifter til EK-tjenester er trekkpliktig i den utstrekning godtgjørelsen er skattepliktig etter bestemmelsene i FSFIN § 5-11-10, jf. § 5-12 C. Reglene legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk, jf. skattebetalingsforskriften §§ 5-6-11 (4) og 5-8-14.

Forskuddstrekket gjennomføres ved at det skattefrie grunnbeløpet fordeles forholdsmessig gjennom året. Fratrukket det skattefrie grunnbeløpet skal grunnlaget for beregning av forskuddstrekk maksimalt utgjøre kr 333 per måned når godtgjørelsen gjelder én arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste, og kr 500 per måned ved to eller flere EK-tjenester.

Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra den fastsatte verdien før trekkberegning. Det beløp arbeidstakeren har betalt må være inntektsført hos arbeidsgiveren.

Fordel ved erverv av mobiltelefon
Ved overdragelse av eiendomsretten til mobiltelefon fra arbeidsgiveren til arbeidstakeren, foreligger det en skattepliktig fordel hvis arbeidstakeren betaler en lavere verdi enn markedsverdien.

Den skattepliktige fordelen ved erverv av mobiltelefon i arbeidsforhold skal settes til differansen mellom markedsverdien og det vederlag arbeidstakeren har betalt for mobiltelefonen. Kan ikke en annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn:

Mobiltelefon som er :

  • mindre enn 1 år gammel: 80 % av kostpris 
  • 1 og 2 år gammel: 50 % av kostpris 
  • 2 og 3 år gammel: 20 % av kostpris 
  • 3 år eller eldre: kr 500 (inklusive merverdiavgift)

Med kostpris menes arbeidsgiverens faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter. Se Skattedirektoratets takseringsregler § 1-2-16. 

Tilbake til stikkordregister i Lønns-ABC