Hopp til navigasjon Hopp til innhold
 
A+
RSS
Information in English

Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.)

Arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester

 Skatteplikt

JA

Sktl. § 5-1 (1), jf. § 5-10 a (utgiftsgodtgjørelse (refusjon) /naturalytelse) og § 5-12 (5) (naturalytelse) jf. FSFIN § 5-11-10 (utgiftsgodtgjørelse (refusjon)) og § 5-12 C (naturalytelse).

 Trekkplikt

JA

Sktbl. § 5-6 (1) a jf. § 5-6 (3) (utgiftsgodtgjørelse (refusjon)) og § 5-8 (2) (naturalytelse) jf. sktbf. § 5-6-11 (4) (utgiftsgodtgjørelse (refusjon) eller sktbf. § 5-8-14 (naturalytelse)

 Avgiftsplikt

JA

Ftrl. § 23-2 (3)

 Oppgaveplikt

JA

Lignl. § 5-2 nr. 1.a (naturalytelse) eller h (utgiftsgodtgjørelse (refusjon)), jf. samlef. § 5-2-37 nr. 6 a (naturalytelse) eller b (utgiftsgodtgjørelse (refusjon))

 Kode

130-A

 

 
Sjablonregelen 
Arbeidstakeres fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, anses som skattepliktig inntekt. Dette gjelder både utgiftsgodtgjørelse etter FSFIN § 5-11-10 og naturalytelse etter FSFIN § 5-12 del C

 

Beskatningen gjennomføres etter en sjablongregel, hvor alle arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes og uavhengig av arbeidsgiverens faktiske kostnader. Fra 2014 gjelder det ikke noe bunnbeløp, og inntektstillegget skal ikke reduseres med arbeidstakerens eventuelle egenbetaling for kommunikasjonstjenesten. Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som er skattepliktig etter disse reglene. Arbeidsgiverens kostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyr omfattes ikke av reglene. Les mer om beskatning ved arbeidsgiveres utlån av datautstyr til arbeidstaker her

Tjenstlig behov
Reglene kommer til anvendelse hvor arbeidstakeren har et tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten. Hvis slikt behov ikke foreligger, anses verdien av tjenesten skattepliktig fullt ut.

Ek-tjenester som omfattes av sjablonregelen
EK-tjeneste omfatter tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett. Begrepet skal forstås slik det er definert i lov om elektronisk kommunikasjon § 1-5. Som EK-tjenester anses:
  • fasttelefon, gjennom ISDN eller analog linje
  • mobil taletelefoni (mobiltelefon i vanlig forstand)
  • fasttilgang til bredbånd, typisk gjennom kobberlinje (for eksempel ADSL)
  •  mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett
  •  IP/bredbåndstelefoni, med ”alle til alle” funksjon (dvs. med mulighet til å nå også abonnenter med fasttelefon gjennom ISDN eller analog linje).

Arbeidsgiverens dekning av kostnader til etablering/installasjon av EK-tjenesten omfattes av sjablonregelen.

Fribeløp for fellesfakturerte varer og tjenester samt tilleggstjenester (Innholdstjenester )
Det er et skattefritt beløp på kr 1 000 for arbeidsgivers dekning av varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester). Dette gjelder for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester). Det er for eksempel i dag abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester.

Arbeidstaker som skattlegges etter sjablongreglene kan få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenester, med inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel. Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenester med mer enn beløpsgrensen, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløp som gjelder privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler. Kostnadene ved dekning av fellesfakturerte varer og tjenester skal holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige inntektspåslaget. Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fellesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig.

Det skattefrie fribeløpet på kr 1 000 skal ikke innberettes. Fordel som overstiger det skattefrie fribeløpet og som gjelder privat bruk, skattlegges som lønn etter alminnelige regler og innberettes i kode 111-A ved utgiftsgodtgjørelse eller kode 112-A når arbeidsgiver eier abonnementet (naturalytelse).

Sikkerhetsprogramvare for å ivareta sikkerheten ved bruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- og brannmurprogrammer, beskattes ikke.

Adgang til privat bruk
For at det skal kunne foretas beskatning etter sjablonregelen, må det foreligge adgang til privat bruk, jf. FSFIN § 5-12-20 (1). Det er slik adgang til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon (se nedenfor), som omfattes av sjablonregelen. Sporadisk og begrenset privat bruk innenfor ordinær arbeidssituasjon er ikke skattepliktig.

Ordinær arbeidssituasjon
Med ”ordinær arbeidssituasjon” menes arbeidssituasjonen for den enkelte arbeidstaker, med utgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut over normal arbeidstid, på arbeidstakerens faste arbeidssted eller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses som arbeidstakerens ordinære arbeidssituasjon. Se FIN 19. juni 2006 i Utv. 2006 side 1127.

Tjenestereise anses som arbeidstakerens normale arbeidssituasjon. Hvis arbeidstakeren har tilgang til EK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertid arbeidstakeren være skattepliktig etter sjablongen, med mindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang, se nedenfor.

Tidsrom hvor arbeidstakeren er tilgjengelig for arbeidsgiveren, for eksempel ved beredskapsvakt/hjemmevakt, anses ikke som arbeidstakerens ordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstakeren disponerer en arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste i denne perioden skal arbeidstakeren normalt skattlegges etter sjablongen.

Arbeidstakere som har med seg arbeidsgiverens mobiltelefon (inkludert SIM-kort) hjem etter normal arbeidstid anses å disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder selv om arbeidstakeren for eksempel legger igjen telefonen i bilen. Dersom arbeidstakerne legger telefonen igjen på arbeidsstedet, anses de ikke å disponere telefonen utenfor ordinært arbeidssted.

Eksempel
Arbeidstakeren jobber som vaktmester på en skole og disponerer arbeidsgiverens mobiltelefon i arbeidstiden. Arbeidstakeren har en fastsatt normalarbeidstid etter arbeidsavtalen fra klokken 0700-1500. Arbeidsgiveren krever at arbeidstakeren legger igjen telefonen på jobben etter endt arbeidsdag (ren arbeidstelefon). Arbeidstakeren skattlegges ikke etter sjablongen.

Sannsynliggjøring av ikke-bruk
Dersom en tjenestetelefon er tilgjengelig for arbeidstakeren utenfor ordinær arbeidssituasjon, må det i utgangspunktet antas at arbeidstakeren benytter telefonen privat. Dersom det etter en konkret vurdering er tilstrekkelig sannsynliggjort at telefonen overhodet ikke er brukt privat, skal det ikke foretas fordelsbeskatning. Det må foreligge svært spesielle forhold for å anse det som sannsynliggjort at en arbeidstaker ikke benytter telefonen privat, når den er tilgjengelig på fritiden (utenfor ordinær arbeidssituasjon). Se FIN 9. oktober 2006 i Utv. 2006 side 1595.

For at slik ikke-bruk skal anses sannsynliggjort er det normalt en forutsetning at det foreligger en skriftlig avtale om ikke-bruk mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Videre må det være mulig for arbeidsgiveren og skattemyndighetene å føre en effektiv kontroll av hvorvidt dette forbudet mot privat bruk faktisk blir etterlevd. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at telefonen er sperret fra å nå andre enn klart tjenesterelaterte telefonnumre.  

Sporadisk bruksadgang
Har arbeidstakeren bare sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgiverens EK-tjenester, anses ikke dette å gi skattepliktig inntekt. Vilkåret er at bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår, jf. FSFIN § 5-12-23.

Eksempel:
Arbeidstakeren jobber som rådgiver i et foretak og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidsgiveren ønsker at arbeidstakeren tar med arbeidsgiverens telefon på en 12 dagers ferie til Roma, slik at arbeidstakeren kan være tilgjengelig på denne. Perioden arbeidstakeren disponerer arbeidsgiverens telefon anses kun som sporadisk bruksadgang til arbeidsgiverens telefon, og arbeidstakeren skattlegges ikke etter sjablongen.

Eksempel:
Arbeidstakeren jobber som konsulent i Storvik og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidstakeren skal en dag på kundebesøk til et foretak som har kontor i Lillevik, en times kjøring fra Storvik. Arbeidstakeren må medbringe arbeidsgiverens telefon på kundebesøket. Arbeidstakeren bor selv i Lillevik og drar rett hjem etter kundebesøket. Arbeidstakerens adgang til arbeidsgiverens telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon anses her som sporadisk bruksadgang, og arbeidstakeren skattlegges ikke etter sjablongen.

Fastsettelse av fordelen etter sjablonregelen

Arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes. Beregningen av den skattepliktige fordelen er forskjellig avhengig av om arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller om den ansatte får dekket utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse (refusjon)).

Fordelen er trekk- og avgiftspliktig, og beløpet skal innberettes i kode 130-A på lønns- og trekkoppgaven. Den skattepliktige fordelen kan bli forskjellig avhengig av om tjenesten dekkes som naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) eller som utgiftsgodtgjørelse (refusjon).

Arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse)
Dekker arbeidsgiveren én eller flere EK-tjenester som naturalytelse, skal arbeidstakeren ha et fast inntektstillegg på kr 4 392 per år. Dette gjelder uavhengig av arbeidsgivers faktiske kostnader og uavhengig av om arbeidstakeren selv betaler noe selv for tjenestene. Disponerer arbeidstakeren arbeidsgiverfinansiert(e) EK-tjeneste(r) deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres for det antallet hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten(e). Skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel utgjør kr 366 per hele og påbegynte måned arbeidstaker har disponert tjenesten. Fordelen skal tas med til trekk- og avgiftsberegning den måneden arbeidstakeren disponerer tjenesten.

Eksempel
Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon og bredbånd (i bolig) som naturalytelse (arbeidsgivers abonnementer) i perioden 1. januar til 15. mai 2014.

Grunnlag trekk, arbeidsgiveravgift og innberetning:

Januar kr 366
Februar kr 366
Mars kr 366
April kr 366
Mai kr 366
Skattepliktig fordel (kode 130-A) kr 1 830

 
Den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse (refusjon))

For ansatte som får dekket utgifter til én eller flere EK-tjeneste som utgiftsgodtgjørelse vil skattepliktig fordel utgjøre det faktisk dekkede (refunderte) beløp begrenset oppad til kr 4 392 per år. For utgiftsgodtgjørelse gjelder det altså en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt. Fordelen kommer til beskatning det året arbeidsgiver faktisk dekker/utbetaler godtgjørelsen uavhengig av hvilket år fakturaen gjelder. Fordelen skal tas med til trekk- og avgiftsberegning på det tidspunkt arbeidsgiver faktisk dekker/utbetaler godtgjørelsen.

Dekningen anses som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) dersom det er arbeidstakers abonnement. Det vil si at arbeidsgiver skal behandle det som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) når:

  • arbeidstaker betaler regning for EK-tjeneste for deretter å få beløpet refundert av arbeidsgiver (etter bilag), eller
  • arbeidstaker leverer ubetalt regning for EK-tjeneste som arbeidsgiver dekker, eller
  • arbeidstakers regning for EK-tjeneste blir sendt arbeidsgiver direkte (fakturaadresse) og dekkes av arbeidsgiver.

Eksempel
Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers mobiltelefonregninger med kr 1 802 i april, kr 1 953 i juni og kr 2 106 i oktober 2014.

Grunnlag trekk, arbeidsgiveravgift og innberetning:

April kr 1 802
Juni kr 1 953
Oktober (kr 2 106, maks kr 4 392 per år) kr 637
Skattepliktig fordel (kode 130-A) kr 4 329

 
Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse (refusjon)

Noen arbeidstakere får dekket EK-tjenester ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. For eksempel ved at arbeidsgiver dekker mobiltelefonabonnement som naturalytelse, men refunderer arbeidstakers utgifter til eget bredbåndsabonnement. I slike tilfeller er skatte-, trekk- og avgiftspliktig beløp fortsatt begrenset oppad til kr 4 392 per år. Skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel utgjør kr 366 per måned for naturalytelsen, i tillegg kommer det beløp arbeidsgiveren faktisk har dekket som utgiftsgodtgjørelse (refusjon). Når taket på kr 4 392 er nådd for arbeidstaker, vil all dekning av EKOM-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatte-, trekk-, avgifts- og innberetningsplikt.

Eksempel

  • Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) i hele 2014.
  • Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers regning for bredbånd med kr 1 347 i april, kr 1 347 i juli og kr 1 347 i oktober.

Grunnlag trekk, arbeidsgiveravgift og innberetning:

Januar kr 366
Februar kr 366
Mars kr 366
April (kr 366 + kr 1 347) kr 1 713
Mai kr 366
Juni kr 366
Juli (kr 366 + kr 1 347, maks kr 4 392 per år) kr 849
Skattepliktig fordel (kode 130-A) kr 4 392

 

Fellesfakturerte varer og tjenester samt tilleggstjenester (Innholdstjenester)

Eksempel

  • Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) i hele 2014. I abonnementet ligger tilleggstjenesten Wimp (markedsverdi kr 99).
  • I juni har arbeidstaker stemt på sin favoritt i Idol 80 ganger (kr 400) og kjøpt fiskekort (kr 250).
  • Arbeidstaker har ingen fellesfakturerte tjenester eller andre tilleggstjenester (bortsett fra Wimp) i perioden august - desember.
  • Arbeidsgiver får etterskuddsvis faktura den 15. hver måned.

Mobiltelefonen:

Januar - desember: trekk- og avgiftspliktig fordel hver måned som vist i eks. foran kr 366
Skattepliktig fordel (kode 130-A) kr 4 392

Innholdstjenester:

Markesverdi tilleggstjeneste Wimp (januar-juli) kr 693
Fellesfakturert (Idol kr 400 og fiskekort kr 250 ) i juli kr 650
Juli: trekk- og avgiftspliktig fordel (total verdi per juli kr 1 343 - skattefritt bunnbeløp kr 1 000) kr 343
August: trekk- og avgiftspliktig fordel Wimp kr 99
September: trekk- og avgiftspliktig fordel Wimp kr 99
Oktober: trekk- og avgiftspliktig fordel Wimp kr 99
November: trekk- og avgiftspliktig fordel Wimp kr 99
Desember: trekk- og avgiftspliktig fordel Wimp kr 99
Skattepliktig fordel (kode 112-A) kr 838

 

Lønnsinnberetning (sjablongregelen)

Arbeidstakers skattepliktige fordel skal innberettes i kode 130-A uavhengig av om det er en naturalytelse, utgiftsgodtgjørelse eller en kombinasjon. Det skal ikke oppgis noen tilleggsopplysninger eller spesifikasjon til beløpene. Det skilles heller ikke på om ytelsen består av en naturalytelse, utgiftsgodtgjørelse (refusjon) eller en kombinasjon. Det er summen av utgiftsgodtgjørelse (refusjon) og den skattepliktige verdien av naturalytelsen begrenset oppad til sjablongbeløpet som skal innberettes. Om utgiftsgodtgjørelsen (refusjonen), eventuelt i kombinasjon med naturalytelse overstiger det årlige sjablongbeløpet skal det overskytende ikke innberettes. Se kodeoversikt for lønn- og trekkoppgaver 2014.

Hver arbeidsgiver skal forholde seg til de ytelser arbeidstaker får fra ham med hensyn til beregning av skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel og lønnsinnberetning. Skatteetaten vil ved ligningen sørge for at arbeidstakeren ikke blir beskattet for mer enn det maksimale beløpet på kr 4 392.

Skattefri refusjon utenfor sjablonen

Dekker arbeidsgiveren arbeidstakerens utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning (originalbilag), mottar arbeidstakeren ingen fordel, og ytelsen vil ikke være skattepliktig. Slike refusjoner skal ikke innberettes.

Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må for eksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakerens navn og samtaletid. Utgifter til faste avgifter som abonnement og lignende, anses ikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt.

Ved dekning av en EK-tjeneste uten originalbilag skal totalt dekket beløp innberettes i kode 149-A og spesifiseres nærmere.

Fordel ved erverv av mobiltelefon

Ved overdragelse av eiendomsretten til mobiltelefon fra arbeidsgiveren til arbeidstakeren, foreligger det en skattepliktig fordel hvis arbeidstakeren betaler en lavere verdi enn markedsverdien.

Den skattepliktige fordelen ved erverv av mobiltelefon i arbeidsforhold skal settes til differansen mellom markedsverdien og det vederlag arbeidstakeren har betalt for mobiltelefonen. Kan ikke en annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn:

Mobiltelefon som er:

  • mindre enn 1 år gammel: 80 % av kostpris
  • mellom 1 og 2 år gammel: 50 % av kostpris
  • mellom 2 og 3 år gammel: 20 % av kostpris
  • 3 år eller eldre: kr 500 (inklusive merverdiavgift)

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgiverens faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter. Se Skattedirektoratets takseringsregler § 1-2-16.

Tilbake til stikkordregister i Lønns-ABC